- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
De første månedene har vært hektiske. Knapt en halv måned etter at forslaget om grunnrenteskatt kom og snudde næringen på hodet, hadde hun sin første arbeidsdag i Lerøy.
– Jeg ble jo kastet litt inni en krevende situasjon for næringen. Heldigvis så har jeg jobbet med problematikken før, sier hun.
Regjeringen har varslet at de vil presenterer saken for Stortinget i mars og da blir den trolig behandlet før sommeren. Hva som blir resultatet, er enda uklart.
– Vi håper at politikerne kan klare å gjøre en grundig jobb, og utrede andre alternativer. Dette forslaget vil ha en stor negativ effekt for Norge både på kort og lang sikt fordi man ikke får beholde tilstrekkelig penger i bedriftene til nye investeringer og arbeidsplassene som vi kunne hatt, blir dermed ikke skapt, sier hun oppgitt.
At Aina endte opp i sjømatnæringen er en tilfeldighet. Som nyutdannet sivilingeniør innen miljø og ressursteknikk fikk hun jobb som miljørådgiver i konsulentbransjen, en jobb hun hadde i flere år. Det var hjemlengselen trønderen følte på som gjorde at hun skulle finne veien fra Østlandet til fiskeri og havbruk. Da en nyopprettet stilling som miljøfagsjef i Sjømat Norge ble lagt ut i Trondheim grep hun sjansen.
– Jeg tenkte det var en kjempespennende jobb, jeg kunne jo ingenting om fisk, men jeg kunne mye om miljø og hadde litt teknisk kompetanse. Så jeg fant ut at fisk kan jeg lære meg.
På den tiden var det mye utfordringer med rømming og teknologiløsninger rundt anleggene på havbruk, problemstillinger utdanningen hennes gjorde henne godt rustet til å ta tak i. Men bransjen måtte hun fortsatt lære seg, så første dag i ny jobb sa hun til sjefen at hun måtte ut på anleggene for å se, lære og snakke med folk. Det fikk hun lov til og det var da hun virkelig fikk øynene opp for næringen.
– Det er så mange som brenner sånn for det de holder på med og har sånn troen på det de gjør, sier hun.
Det gjorde noe med henne å se jobben og yrkesstoltheten til de ansatte ute på anleggene. Likevel var det flere andre som satt på et annet inntrykk enn det hun selv hadde erfart.
Lenge hadde hun sett et behov i sjømatnæringen, et behov for å fortelle mer om hva de faktisk drev med. Kunnskapsnivået hos mange, både vanlige folk og politikere hadde sine mangler. Dette var noe konsernsjef i Lerøy, Henning Beltestad, også hadde innsett. Han tenkte at Aina med sin lange erfaring og kjennskap til bransjen var den rette til å gjøre noe med det.
– Jeg har meget gode erfaringer med å samarbeide med Aina og var sikker på at hun ville passe godt inn i Lerøy. Hun brenner virkelig for næringen og kommer inn med et godt og positivt engasjement her hos oss, sier Henning.
Selv om Aina likte både strategiene, målene og mulighetene i Lerøy, hadde hun likevel ingen planer om å bytte jobb etter 21 år i ulike roller i Sjømat Norge. Det var til slutt likevel noe som ble avgjørende. Med jobben fikk hun også ansvaret for å bygge opp en ny avdeling for ekstern kommunikasjon og samfunnskontakt. Det å få muligheten til å få bygge opp og forme en slik avdeling ble til slutt for spennende å si nei til. De siste månedene har derfor Aina jobbet hardt med å få finne de rette folkene til sitt nye team.
– Lerøy er et stort selskap med mye bra å fortelle, gode strategier og holdninger til hva vi faktisk skal gjøre. Det er viktig å få ut mer kunnskap, fordi vi trenger gode rammer for virksomheten vår. Med gode rammer kan vi høste og produsere sjømat, utvikle nye produkter og skape flere arbeidsplasser og ringvirkninger i samfunnet, forteller hun.
Det er ikke til å legge skjul på at sjømatnæringen lenge har vært mannsdominert, særlig på fiskerisiden. De siste årene har det likevel vært en positiv trend hvor flere kvinner ønsker jobb i næringen.
– Utviklingen har ikke gått fort, men vi er på rett vei, sier hun bestemt.
I mange sammenhenger er det å sette sammen team med ulik kompetanse og egenskaper avgjørende for å lykkes, og mangfold er ofte en del av det.
– Jeg har alltid vært mest opptatt av hvilken kompetanse og egenskaper de ulike personene har, og ikke kjønn eller alder. Men erfaringen min er at team med både kvinner og menn ofte er det beste, sier hun.
Det er også noe hun er opptatt av å kommunisere.
– Vi er på rett vei, men vi må fortsette å være bevisst på dette. Både i næringen og blant ledere er andelen kvinner for lav, avslutter hun.
