Bli en matredder – slik unngår du å kaste mat

De siste årene har det dukket opp noen oppsiktsvekkende funn om nordmenns matvaner. Store mengder mat havner nemlig rett i søppelet, faktisk så mye som hver åttende handlepose per husstand regnes som rent matsvinn. Dette tilsvarer rundt 42,6 kilo per innbygger, i følge en rapport lagt frem av Miljødirektoratet.

Maten kastes ofte sporadisk og kan dermed bli nærmest en usynlig handling, og mange identifiserer ikke seg selv med å være en matkaster.

For en husholdning som bruker rundt 2000 kroner på mat hver måned (selv om de fleste sannsynligvis bruker mer enn dette) tilsvarer dette  24.000 kroner i matvarer for en gjennomsnittsfamilie.

Det som kastes mest av er frukt og grønnsaker, og rester fra middagstallerkenen. I tillegg havner mye brød, fisk og kjøtt i søppelspannet.

Les også: Lag en gang, spis to ganger – dette er fortryllende restemat

Mette Nygård Havre med familie, som alle er blitt engasjert i å spise opp maten og kaste minst mulig.

Kaster god mat
Mette Nygård Havre er tidligere kommunikasjonssjef i BIR, et av Norges største renovasjonsselskap, som tar seg av avfall for nesten 360.000 innbyggere i Bergensområdet.

Hun utviklet et stort personlig engasjement etter det som tilsynelatende skulle bli en vanlig dag på jobb i 2015.

Oppsiktsvekkende mye mat som fortsatt er spiselig havner i søppelet. En ekstra laksefilet passer fint i en salat til lunsj dagen etter.

– Vi foretok en plukkanalyse, hvor vi egentlig går gjennom tilfeldige poser med søppel for å se hva folk kaster i restavfallet. Der fant vi blant annet en pose med laksefilet og grønnsaker som var i helt fin stand, vi kunne dandert det på en tallerken og servert det til lunsj, men her lå den altså i restavfallet. Det gjorde et inntrykk på meg, sier Nygård Havre.

Startet en folkebevegelse

Hun hadde over tid sett med sine egne øyne hvor mye spiselig mat som endte i søppelet, og bestemte seg for at hun måtte gjøre noe for å bidra til en positiv endring.

Mange matvareprodusenter har nå endret teksten på produktene sine fra «Best før» til «Best før, men ikke dårlig etter». Fersk fisk må derimot spises innen «Siste forbruksdag».

Resultatet ble folkebevegelsen Spis opp maten, som i dag har over 19.000 følgere på Facebook og nærmere 10.000 på Instagram.

«– Hensikten er å påminne hverandre om å lukte og smake før vi kaster, komme med forslag til oppskrifter på restemat og utveksle idèer om hvordan vi kan bli flinkere til å spise opp det som allerede står i kjøleskapet.»

– Mette Nygård Havre

Den miljøbevisste bevegelsen har også vært bidragsytere til å få matvareprodusentene til å endre datomerkingene på produktene sine, og endre merkingen fra ”Best før” til ”Best før, men ikke dårlig etter”.

I dag jobber Nygård Havre på fulltid med sitt eget firma, Grønne Verdier, som vil drive folkebevegelsen og andre miljøinitiativ videre.

Kan spare store summer
Hun trekker frem flere gode grunner til å bli bevisst på sitt eget forhold til kasting av mat.

– Det ene er miljøavtrykket vi etterlater oss. Det produseres allerede for mye mat, og denne maten transporteres flere ganger fra sted til sted før det ender hjemme hos forbrukeren. Belastningen blir ekstra stor hvis denne maten ikke blir spist.

Mange kan ha utbytte av å få et litt mer bevisst forhold til det man allerede har i skap og kjøleskap.

– Det andre er det økonomiske aspektet. Du kan spare store summer på å spise opp maten fremfor å kjøpe ny. Mange butikker har også ordninger hvor du kan kjøpe mat som er nær utløpsdato for en ekstra fin pris – da er du en ekte matredder!

Bli en matredder
Mange opplyser at det er middagsrestene som ikke blir spist opp som oftest kastes, og at det er dårlig organisering og planlegging som fører til at maten blir stående til den blir dårlig.

Les også: Her har du ti forslag til wraps som er perfekt for å spise opp fiskerestene!

Økt fokus har gjort oss flinkere: fra 2010-2015 reduserte privatpersoner matavfallet sitt fra 33 prosent til 26 prosent, og mange er mer bevisst på egne vaner enn tidligere.

I tiden som kommer skal det bli enda enklere å finne inspirasjon til digg og enkel restemat på våre nettsider, men begynn gjerne allerede i dag! Med enkle grep, som kunsten å kvalitetsjekke fisken i ditt kjøleskap, kan også du bli en matredder.

Supper er genialt for å bruke opp rester av fisk, grønnsaker og urter.

Ti tips for å spise opp (sjø)maten din:

1) Best før betyr ikke alltid dårlig etter. Lukt og smak på maten – også den som har passert dato. Ofte er den fortsatt spiselig.

2) Lær å vurdere kvalitet på fisk. Sjekk farge, konsistens og lukt.

3) Oppbevar maten rett. Fisk og sjømat bør ikke ligge for lenge i romtemperatur før den serveres, og helst ikke mer enn et par timer. Temperaturen i kjøleskapet bør være 4 grader eller lavere, og fisken har det best i originalemballasjen før den skal spises.

4) Frys ned fisk som ikke blir spist. Pakk den gjerne med dato og innhold. Du kan fryse ned fisk som har blitt varmebehandlet og tilberedt, men ikke gjentatte ganger.

5) Sett av tid på søndager til å lage handlelister og planlegg ukens middager. Det sparer deg for både tid og penger. Det anbefales å spise fisk tre ganger i uken (300-450 gram per person).

Onsdag er en bra dag å gå gjennom kjøleskapet og planlegge hvordan du kan få spist opp noen rester neste dag.

6) Ha en fast restedag i uken. Restetorsdag er et fint konsept!

7) Pass på at fryseboksen ikke blir en «matkirkegård». Spis deg ut av frysen.

8) Rester fra middagen putter du i en boks og tar med deg til lunsj dagen etter. Trenden sprer seg ofte til andre på kontoret.

9) Sjekk kjøleskapet før du handler ny mat på butikken.

10) Sjekk i din lokalbutikk om de har egen disk med nedpriset mat som nærmer seg dato. Kjøp denne maten og bli en matredder!

Få oppskrifter, middagstips og lignende artikler rett på din mobil:

Relaterte saker:

Les mer

Ukemeny: Rett i ovnen

Oppskrifter: Restematen du garantert spiser opp

Ukemeny: Enkelt og fleksibelt med fryst fisk

Geniale wraps med laks