Hopp til hovedinnholdet

Slik sorterer du søppel

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver av oss kaster over 400 kilo avfall i året. Av de 400 kiloene havner rundt 42 prosent i restavfallet. To tredjedeler av dette kunne vært kildesortert, gjenbrukt eller spist.

De fleste av oss er opptatt av verden vi lever i og ønsker å sortere søppel på riktig måte, men det kan være vanskelig å vite hva som skal sorteres og hvordan. Vi har derfor samlet en enkel oversikt som viser hvordan du kan hindre at søppel kommer på avveie. 

Aluminiums former kan brukes om igjen. Alt du trenger å gjøre er å vaske de, så er de god som ny. Foto: Øystein Klakegg

Les også: Denne emballasjen kan vare evig 

Jo mer vi kan resirkulere, jo bedre er det for alle. Ved å levere inn avfall til gjenvinning bidrar du til å ta vare på ressursene vi allerede har brukt og vi unngår unødvendige klimagassutslipp. Materialer som gjenvinnes bruker mye mindre energi enn det som trengs for å produsere helt nye materialer. 

Når vi gjenvinner aluminium brukes bare fem prosent av energien som trengs sammenlignet med når aluminium lages for første gang.

SLIK SORTERER DU RIKTIG: 

Glass, aluminium, hermetikk og metall er verdifullt å gjenvinne da det kan få evig liv uten at det går på bekostning av kvalitet, dersom det blir håndtert riktig. Før du kaster glass- og metallemballasjer må det vaskes så godt at du kunne brukt det om igjen selv. Husk at kaviartuben også kan gjenvinnes som metall. Da må imidlertid tuben være tom og korken skrus av – den kastes med plast. 

Plast som kastes må være ren. Skyll emballasjen med vann, bruk oppvaskbørsten om nødvendig og rist tørr før du sorterer. Det går helt fint om det er et tynt fettlag igjen. Flasker kan fylles med vann og ristes ren. Får du ikke rengjort emballasjen kastes den i restavfallet. Plastfolie og blomsterpotter i plast går som plast, mens cellofan, blandingsemballasje du ikke kan skille fra hverandre eller emballasje du ikke vet hva er, skal kastes i restavfallet. 

Utgått på dato betyr ikke alltid at maten er dårlig. Se, lukt og smak før du kaster. Foto: Øystein Klakegg

Mat bør helst spises opp slik at det ikke havner som søppel. Har du mat som lukter vondt eller er synlig dårlig, skal dette kastes i restavfallet. Fjern gjerne emballasjen før du kaster maten, og sorter denne for seg. 

Restavfall er det som blir til overs når du har sortert ut det som er mulig å kildesortere. Det du ikke får plass til i restavfallet hjemme, leverer du til nærmeste gjenvinningsstasjon.

Elektriske gjenstander skal aldri kastes hjemme. Produkter som går på strøm eller batteri kastes på nærmeste butikk som selger tilsvarende produkt, som dagligvarehandel, elektroforhandler og lekebutikk.  

Lyspærer, lysstoffrør og batterier behandles på lik linje som elektronikk. Ta det med til nærmeste butikk. Lyspærer må ikke knuses, men leveres hele. Spesielt er det viktig at sparepærer, som inneholder kvikksølv, ikke kastes i vanlig avfall, men sorteres riktig. 

Så lenge klærne er rene og tørre kan de leveres til tøyinnsamling og få nytt liv, selv om de har malingsflekker eller andre flekker som ikke går bort.

Tekstiler og sko kan leveres til mottak for tøy og tekstiler. De må da være rene og tørre. Også ødelagte eller flekkete tekstiler kan leveres til nærmeste Fretex- eller UFF-container.  

Kjemikalier og farlig avfall som rengjøringsmidler, maling, spraybokser og plantevernmidler skal håndteres slik at miljøgifter ikke lekker ut i naturen og skader mennesker, dyr og miljø. Er du usikker på om noe regnes som farlig avfall, verer du det som farlig avfall. Lever avfallet i original emballasje hvis mulig eller bruk en tett emballasje og skriv på hva det inneholder.

Flasker med pantemerke skal pantes. Hermetikkbokser uten pantemerke skal i glass- og metallgjenvinning. Det samme gjelder vinflasker av glass. Plastflasker sorteres som plast. 

Denne emballasjen sorteres som plast og metall. Absorbenten under fisken skal i restavfall. Foto: Øystein Klakegg

Les også: Slik resirkulerer du produktemballasjen vår 

Lag et system
For å gjøre sortering av søppel lettest mulig, kan det være lurt å investere litt tid i et godt system. Bruk det du har, eller gå til innkjøp av et kildesorteringssystem som enkelt kan monteres i kjøkkenskap eller skuffer. Bøtter, bokser, pappkartonger, handlenett o.l. kan fungere fint. Merk de ulike oppbevaringsalternativene godt, og sett de lett tilgjengelig, slik at alle i familien enkelt kan sortere søppel i hverdagen. Det viktigste er at du finner et system som fungerer for deg og din husholdning. 

Bli med og bidra til at søppel ikke havner på avveie og i havet. Foto: Christoffer Meyer

Les også: For flere tips om kildesortering og håndtering av avfall

Vi bør alle bidra til at søppel havner der det skal og ikke kommer på avveie. 

Tall fra Hold Norge Rent (2017) viser at 43 prosent av plasten i havet er et resultat av forsøpling fra enkeltpersoners forbruk på land. Ved å sortere riktig er du blant annet med på å hindre at mer havner i havet og ødelegger livet der.  

7 fakta om gjenvinning:
  • 100 % av all glass- og metallemballasjen du leverer inn blir til nye produkter
  • Gjenvinning av glass sparer 41% av energien som må til for å produsere nytt glass, og kan bli til nye produkter som vinflasker, middags- og syltetøyglass eller som råstoff i isolasjon
  • Gjenvinning av aluminium bruker kun 5 % av energien som trengs for å lage materialet for første gang, og kan bli til nye produkter som stekepanner og sykler eller ny emballasje
  • Åtte PET-plastflasker = en fotballdrakt. Både Brasil og Portugal har spilt i fotball-VM med drakter av resirkulerte plastflasker
  • Hvert år kastes det rundt 42,6 kilo mat per innbygger som kunne vært spist. 76 % av dette er bakervarer, frukt og grønt samt måltidsrester
  • En buss kan kjøre 0,5 kilometer på to kilo matavfall
  • Kjøper du et brukt klesplagg fremfor et nytt hver måned, tilsvarer det omtrent 20 kilo CO2 i løpet av ett år

*Alle fakta er hentet fra sortere.no eller Mepex

Er du opptatt av miljø og ønsker flere enkle tips til hvordan du kan bidra i hverdagen? Da er dette nyhetsbrevet noe for deg. Vi kommer med overkommelige tips og råd til hvordan du lettest mulig kan gjøre litt.